Joss Harding

Støtte til pasienter
som lever med kreft

Støtte til pasienter som lever med kreft. Kerry og Roy forteller om sine erfaringer til tannlege Joss Harding

 

Lesetid: 5 minutter

Joss Harding er utdannet tannpleier og er talsmann for en mer samarbeidsvillig og holistisk tilgang til den kontinuerlige munnpleie hos pasienter med kreft.

Det positive er at flertallet av disse menneskene nå kommer til å overleve

Som klinikere er vi klar over hvilken innvirkning kreften i seg selv kan ha på pasienters munnhelse, men på grunn av tidsbegrensninger har vi sjelden muligheten til å snakke med pasientene og få full innsikt i den tilleggsbelastningen kreftbehandlingen medfører. I min rolle som ambassadør for stiftelsen Mouth Cancer foundation er jeg lidenskapelig opptatt av å støtte kreftpasienters munnhelse på hele reisen.

Kerry og Roy er to pasienter jeg har blitt kjent med på jobb. De har generøst gitt tillatelse til at deres historier kan publiseres, da de håper at andre kan lære noe av deres erfaringer. All ære til dem for å være så åpne og oppriktige. 

 

Kerry

Etter måneder med forskjellige mageproblemer og legebesøk, fikk Kerry diagnosen kreft i blindtarmen. En diagnose der den eneste behandlingen var en svært invasiv og livstruende operasjon, etterfulgt av cellegiftbehandling.

Hvilke matvarer Kerry nå kan spise, har endret seg betraktelig som et resultat av behandlingen hun fikk. Dette er delvis en direkte konsekvens av kreften, men det er også et resultat av den utlagte tarmen hun fikk etter operasjonen. I begynnelsen medførte det å spise nesten alltid at hun kastet opp. Men etter som hun ble stadig bedre og kvalmen ble mindre fremtredende, oppdaget Kerry at de fleste matvarer, deriblant frukt og grønnsaker, for alltid var borte fra tallerkenen hennes.

I forkant av behandlingen var Kerrys munnhelse god, og hun gikk jevnlig til timer hos tannlege og tannpleier. Men Kerrys munnhelse begynte å lide som et resultat av legemidlene som forårsaket munntørrhet, at hun var sliten og at tannpussingen derfor ble mindre behagelig, og fordi kostholdet hennes ble svært lite variert.

Selvom Kerry sa at hun ikke kunne skylde på sykehuset der hun ble behandlet, er det et faktum at hun ikke fikk noen råd som kunne ha hjulpet henne å ta vare på munnen, “de anbefalte ikke engang å begynne å skylle munnen etter oppkast.” Men Kerry var heldig som hadde et godt forhold til tannpleieren sin. Så selvom hun ikke kunne møte tannpleieren fysisk fordi immunforsvaret hennes var svekket, hadde tannpleieren telefonkonsultasjoner med henne, ga henne råd, og skaffet høykonsentrert fluortannpasta som kunne hjelpe til med å beskytte munnen hennes så godt som mulig.

Roy

Roy jobbet som tannpleier da han fikk diagnosen halskreft. Dette var etter syv måneder med feildiagnostisering, deriblant en tilstoppet hårfolikkel og en cyste.

Etter å ha fått diagnosen begynte Roy på en behandling som medførte en runde med agressiv kjemoterapi og stråling. Gjennom behandlingen var han hos forskjellige klinikere, deriblant en restorativ konsulent, onkologer, ernæringsfysiologer, smerteteam og taleteraputer. Roy ble aldri minnet på den innvirkningen behandlingen ville få på munnhelsen hans. Selvom dette kan ha vært fordi legene ikke ville fornærme ham med å gi ham åpenbar informasjon; de visste jo at han selv jobbet innenfor feltet, sa Roy at da han fikk diagnosen og i begynnelsen av behandlingen, var det vanskelig å ta til seg alt han burde. Han trengte ofte kona, som fulgte ham til alle avtaler for å høre på rådene som ble gitt og sørge for at ingenting ble glemt.

På toppen av at den fysiske helsen hans ble dårligere, måtte Roy også kjempe med sin egen psykiske helse, “det kaoset som behandlingen bringer med seg, både fysisk og følesesmessig, er enormt…det føles som om hele verden går deg mot”. Roy fortalte at det å vise pasientene at man står på deres side gir dem et stort løft. Små gester her og der, som å anbefale pasientene å prøve forskjellige produkter, dette gjør at pasientene føler at folk heier på dem. 

Som tannhelsepersonell er vi oppmerksomme på risikoen knyttet til munnhelse for pasienter med kreft i hode og hals. Kerry og Roys historier viser at enhver kreftdiagnose øker pasientens risiko for å utvikle karies. Påkrevede endringer i kostholdet deres, såvel som livslang behandling med legemidler som forårsaker redusert spyttproduksjon, kvalme og utmattelse, alt dette gjør tennene sårbare.

Til tross for at hun gjorde sitt beste for å beskytte egen munn, mistet Kerry en av fortennene sine. Kerry beskrev dette som ‘et stort slag i ansiktet’ og det påvirket hennes psykiske helse:

“For mange mennesker er eget ansikt, hvordan man ser ut, viktig. Når man da har et stort oppblåst ansikt som skyldes kortikosteroider, har mistet håret og tennene er ødelagte, da føler man seg helt elendig. Mitt smil er en del av den jeg er, det jeg gjør, en del av min personlighet. Det er deilig å kunne smile til folk og kunne le sammen med andre. Dersom du må holde munnen lukket fordi at du ikke vil at folk skal se den, drar det deg enda mer nedover...”

Gi god støtte til dine pasienter

Som tannhelsepersonell er vi alle klar over hvor viktig det er å ha en full, sunn dentisjon, og vi vet hvilken innvirkning det å miste en tann kan ha på spising og den generelle helsetilstanden. Men når en pasient får en kreftdiagnose, er dette ofte en mulig bivirkning de ikke er klar over. Mange blir så fokuserte på å vinne over kreften at munnhelsen blir mindre viktig. Likevel, sa Roy da vi snakket med ham, er “forebygging bedre enn behandling, så jo mere vi kan gjøre for å hjelpe pasientene med å unngå å miste tenner, jo bedre er det.”

Det ligger i vår rolle som tannhelsepersonell å støtte pasienter som får kreftdiagnose med å mestre munnhelsen, spesielt når vi vet at de ikke har overskudd til å gjøre det selv. Minn dem og deres familier på de beste måtene å holde munnen ren på når de opplever bivirkninger av behandlingen, for eksempel ved å bruke munnskyllevann, en tannbørste med myk bust og høykonsentrert fluortannpasta. Selvom det ikke skulle være mulig for deg å treffe pasientene med nedsatt immunforsvar fysisk, har vi jo blitt mer vant til å kommunisere med pasientene digitalt i løpet av den seneste tiden, så det er absolutt mulig å sette opp jevnlige avtaler, gjennom hele pasientens behandlingsløp.