Enkelte orale bakterier produserer syreholdige biprodukter som bryter ned og frigjør mineraler i tannen (demineralisering). Dette gjør emaljen svakere, men spytt hjelper til med å gjenopprette mineraler som har gått tapt og å styrke tannen (remineralisering). Hos personer med et høyt sukkerinnhold i kostholdet og /eller utilstrekkelig munnhygiene, kan bakterier akkumuleres på tennene i et klebrig belegg som kalles plakk. Når plakkbakterier eksponeres for karbohydrater, vil de på et kontinuerlig basis demineralisere emaljen og overgå vår evne til å remineralisere. Et nettotap av emalje oppstår, og det fører til ødeleggelser av emaljen. Karies på et tidlig stadie vises som en hvit flekk, en begynnende karieslesjon, under tannens overflate. Det er bare når lesjonen bryter gjennom emaljeoverflaten at den forårsaker kaviteter. Ettersom kariesen bryter frem, kan kvaiteten nå dentinet, og senere tannmargen. Dette kan medføre stor smerte for pasienten, og kan til slutt lede til tap av tann eller abscess. En karieslesjon kan dannes overalt på tannen, men den oppstår oftest på biteoverflatene (okklusal karies), i mellomrommet mellom tennene (interproksimal karies) eller langs tannkjøttlinjen. Hos pasienter med eksponerte tannrøtter er karies spesielt farlig, ettersom den utvikler seg mye raskere i dentinet (rotkaries) og er vanskeligere å kontrollere. Dental karies er den hyppigst forekommende sykdommen i verden, og den rammer både voksne og barn. Det anslås at 2,3 mrd. mennesker har karies i permanente tenner og at 530 millioner barn har karies i melketennene. Alle kan få karies. Store, forebyggende kampanjer har gitt massiv reduksjon av kaviteter i tidlige i barneår. I mange områder i Europa finner man karies kun hos et mindretall av barn, ofte knyttet til barnas sosioøkonomiske status og foreldrenes kunnskap om munnhelse (konstant sutting på melkeflaske om natten). Til tross for det som er oppnådd med forebyggende innsats i barndommen, får de fleste kaviteter som voksne når forebyggende aktiviteter er færre, eller nye risikofaktorer oppstår, som:
- Dårlig munnhygiene
- Økt inntak av karbohydrater
- Hyppig inntak av snacks
- Xerostomi (munntørrhet)
- Strålebehandling av hode og hals (kreftbehandling)
- PUFA'er (synlig Pulpa, Ulcerasjon, Fistel, Abscess)