En tannlege som bruker verneutstyr, lærer personlig radiografi

Karies

Karies er en progressiv sykdom der syren som produseres av bakterier i plakk svekker emaljen på tennene og ødelegger den. Karies, også kalt tannråte, starter ved for høy grad av demineralisering av emaljen, og kan føre til kaviteter, eller hull i tennene, og til slutt eventuelle tap av tenner. Til tross for at karies kan forebygges, er det den hyppigst forekommende sykdommen i verden.

Etiologi, årsaker og symptomer
Enkelte orale bakterier produserer syreholdige biprodukter som bryter ned og frigjør mineraler i tannen (demineralisering). Dette gjør emaljen svakere, men spytt hjelper til med å gjenopprette mineraler som har gått tapt og å styrke tannen (remineralisering). Hos personer med et høyt sukkerinnhold i kostholdet og /eller utilstrekkelig munnhygiene, kan bakterier akkumuleres på tennene i et klebrig belegg som kalles plakk. Når plakkbakterier eksponeres for karbohydrater, vil de på et kontinuerlig basis demineralisere emaljen og overgå vår evne til å remineralisere. Et nettotap av emalje oppstår, og det fører til ødeleggelser av emaljen. Karies på et tidlig stadie vises som en hvit flekk, en begynnende karieslesjon, under tannens overflate. Det er bare når lesjonen bryter gjennom emaljeoverflaten at den forårsaker kaviteter. Ettersom kariesen bryter frem, kan kvaiteten nå dentinet, og senere tannmargen. Dette kan medføre stor smerte for pasienten, og kan til slutt lede til tap av tann eller abscess. En karieslesjon kan dannes overalt på tannen, men den oppstår oftest på biteoverflatene (okklusal karies), i mellomrommet mellom tennene (interproksimal karies) eller langs tannkjøttlinjen. Hos pasienter med eksponerte tannrøtter er karies spesielt farlig, ettersom den utvikler seg mye raskere i dentinet (rotkaries) og er vanskeligere å kontrollere. Dental karies er den hyppigst forekommende sykdommen i verden, og den rammer både voksne og barn. Det anslås at 2,3 mrd. mennesker har karies i permanente tenner og at 530 millioner barn har karies i melketennene. Alle kan få karies. Store, forebyggende kampanjer har gitt massiv reduksjon av kaviteter i tidlige i barneår. I mange områder i Europa finner man karies kun hos et mindretall av barn, ofte knyttet til barnas sosioøkonomiske status og foreldrenes kunnskap om munnhelse (konstant sutting på melkeflaske om natten). Til tross for det som er oppnådd med forebyggende innsats i barndommen, får de fleste kaviteter som voksne når forebyggende aktiviteter er færre, eller nye risikofaktorer oppstår, som:

Dårlig munnhygiene

Økt inntak av karbohydrater

Hyppig inntak av snacks

Xerostomi (munntørrhet)

Strålebehandling av hode og hals (kreftbehandling)

PUFA'er (synlig Pulpa, Ulcerasjon, Fistel, Abscess)
Innvirkning på pasientens livskvalitet

I de tidlige stadiene av karies vil pasienten mest sannsynlig ikke være klar over at de har en begynnende karieslesjon, med mindre tannhelsepersonell informerer om det. Men etter som kariesen skrider frem, vil pasienten i økende grad oppleve smertefulle symptomer.

Når kaviteten når dentinet, vil pasienten sannsynligvis oppleve noen grad av smerte og/eller sensitivitet i tannen. Hvis kaviteten når tannmargen eller det utvikles en abscess, vil pasienten sannsynligvis få store smerter.

Smerten ved karies kan være plagsomt følelsesmessig, og kan gjøre det vanskeligere å snakke, spise eller sove. I tilfeller med synlig tannråte eller tap av tenner, f. eks. kavitet i fortannen, kan pasienten også oppleve vanskeligheter med selvtillit og selvbilde.

Behandling av et avansert stadie i kariesprosessen, slik som rotkanal eller ekstraksjon, kan være smertefullt og traumatisk for pasienten. Karies er ofte forbundet med andre dentale komplikasjoner som krever ytterligere behandling, slik som gingivitt og periodontitt.

Selv om offentlig tannhelsetjeneste kan hjelpe til med kostnader knyttet til behandling av karies, vil dette i noen tilfeller kun dekke restorativ tannbehandling. Enkelte pasienter med karies som ønsker å reparere omfattende skade eller erstatte tapte tenner, har ikke mulighet til å få dette gjenomført på grunn av den høye kostnaden dette medfører.
Forebygging, håndtering og behandling
Karies kan forebygges ved å holde inntaket av sukkerholdig mat og snacks lavt, og ved å ha gode vaner for munnhygiene. Tannpuss med fluortannkrem to ganger om dagen og rengjøring mellom tennene med tanntråd eller mellomromsbørster kan forebygge oppbygging av plakk som fører til karies. Etter over 50 år er fluorholdige tannkremer fortsatt gullstandarden for forebygging av karies. Det er dokumentert effektivt og trygt i mange uavhengige studier, og har hjulpet oss med å oppnå en solid nedgang av kaviteter de siste tiårene. Nye teknologier vil hjelpe oss med ytterligere å øke effektiviteten ved fluortannkremer, for eksempel gjennom den prebiotiske virkningen av arginin. Dersom karies oppdages på et tidlig stadium, kan den stanses og til og med reverseres. Hos pasienter med lav risiko, kan en liten endring i adferd og forbedring av vaner for munnhygiene, endre balansen til økt remineralisering og derfor reversere oppstått skade. Hos pasienter med økt risiko for kariesutvikling, kan det være nødvendig med en kraftigere inngripen. For å hjelpe dine pasienter med å fortsette å unngå kaviteter til underliggende risikofaktorer kan håndteres, er forskjellige høykonsentrerte fluorbehandlinger tilgjengelige:

Fluorlakk kan appliseres i praksisen, selv på mindre barn, for å motvirke risiko for karies og bidra til remineralisering av eksisterende, begynnende karieslesjoner uten ytterligere innsats av pasienten.

Pasienter med god egenoppfølging kan bruke høykonsentrerte fluortannkrem med 5000 ppm fluor hjemme, i stedet for en vanlig tannkrem. De høykonsentrerte fluortannkremene gir bedre forebygging av karies sammenliknet med en vanlig tannkrem.

Spesialisert munnskyll er en tilleggsløsning for effektivt å kontrollere økt risiko for karies.

Når en lesjon har utviklet seg til en kavitet, kan ikke skaden på emaljen reverseres på naturlig vis. Emalje og/eller dentin med tannråte må fjernes og kaviteten fylles. Dersom kaviteten har nådd tannmargen, er vanligvis rotkanal eller ekstraksjon påkrevet.